FAMILIEDREVET SKIFERBRUDD

Trond Håvard Strifeldt, eier og driver av Pæskatun, er tredjegenerasjons skiferdriver. Han var bare 16 år da han begynte å banke stein i steinberget – slik vi sier det her i Alta – sammen med den ett år eldre broren Frank Henry. Faren deres, han Hans Johan, var sterkt i mot at de skulle velge denne veien i arbeidslivet, han visste av egen erfaring hvor hardt det var. Guttene, unge, sterke og full av pågangsmot, søkte likevel og fikk tildelt et område, fikk satt opp en skiferhytte, kjøpte noe utstyr og var i gang. Endelig tjente de egne penger, noen uker svært bra, de fleste uker sånn passelig og andre uker ikke i det hele tatt. Skiferyrket gir driveren stor selvstendighet, men yrket er både fysisk hardt og svært konjunkturavhengig.

Hans Johan, faren, visste hva han snakket om. Han var bare 6 år der han gikk i hælene på sin far oppe i steinberget. Småfingrene var nok ikke til så mye hjelp de første årene, men unger lærer fort og snart var han en dreven skiferdriver. Den gang, på 20-30 tallet i Alta, kunne ungene få fri fra skolen annenhver uke for å hjelpe foreldrene, og mange var det av de guttene som bare fikk med seg halvparten av den 7-årige folkeskolen. Etter endt skolegang og konfirmasjon bar det til berget, men nå som voksen arbeidsmann å regne. Det var bare å bøye ryggen og klinke til. Og det var ryggen og skuldrene det gikk utover. Arbeidet var manuelt, det var å bore hull i skiferfjellet for hand, trekke de utsprengte skiferblokkene på slede inn i de små skiferhyttene, splitte «klompen» med kiler og slegger og så klippe hellene til taksteiner med handsaksa. Det harde arbeidet sleit på kroppen og i nedgangstider hjalp det ikke hvor mye de enn banket, skiferen ble ikke solgt og driverne tjente ingenting. Ikke rart at faren frarådet guttene å velge en slik yrkeskarriere!

Men så, etter noen år, hørte Trond og Frank endelig på hva faren hadde sagt hele tiden, lønnet arbeid virket tryggere, og lettere, de ga seg i berget og søkte seg over til andre yrker. Men Trond, etter noen år, tenkte som så at kanskje var skiferyrket hardt, til tider usikkert men likevel, tenk å få være sin egen sjef igjen! Og da var ikke veien lang tilbake til berget.
Sammen med Tor Inge, en av naboguttene, begynte Trond på ny frisk i berget. Nå med moderne hall, store maskiner og spesialverktøy som gjør arbeidet mye mindre fysisk krevende. Og i noen år gikk det bra, men så kom nedgangstidene. Skiferen ble ikke solgt og enda en gang stupte inntjeningen. Men Trond, fortsatt ung og full av pågangsmot, tenkte at det må da være noe mer vi kan gjøre, noe som gir oss flere ben å stå på. Og dermed ble «Pæskatun» født, i 1993, et sted hvor turister og andre kan komme for å se og lære om skiferen, om skiferdriveren og ikke minst historien til denne svært så viktige næringen i Alta.

Mange år senere, men fortsatt ung og full av pågangsmot, ville Trond gjøre noe mer ut av en gammel interesse – verdensrommet og ikke minst nordlyset som så mange kvelder hadde lyst opp vintermørket med sitt fargerike lysspill. Og dermed var han i gang med nordlysshow og nordlyssafarier.

Nordlysobservatoriet på Pæskatun av is og snø ble bygget første gang vinteren 2008 i samarbeid med Borealis Vinterfestival Alta. Vinteren 2009 og 2010 var astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard å åpnet Nordlysobservatoriet med et forrykende spektakulært show. 2011 holdt Pål Brekke fra Norsk Romsenter et meget interessant foredrag om nordlys, solen og universet. Pål Brekke har gitt ut en bok om Solen vår «Vår livgivende stjerne» som nå også er kommet på engelsk. På Pæskatun kan du nå lære om det magiske nordlyset og ikke minst den unike historien knyttet til nordlysforskningen i Alta som startet 1838-39 og nordlysobservatoriet på Haldde. Vi anbefaler nordlysguiding i kombinasjon med skiferguidingen.